Elbillading i borettslag og sameie (2026)
Elbillading i garasjer til boligblokker, borettslag og fabrikker: lisens, laststyring uten større kapasitet, avregning per leilighet og hva programvaren gjør.
Forskjellen mellom en lukket brukergruppe og en offentlig tjeneste
Hvis en ladeenhet som installeres på parkeringen til en boligblokk, et boligområde, et kontorbygg eller en fabrikk bare betjener beboere, ansatte eller bedriftens bilpark, er det en lukket brukergruppe. Vil dere åpne stasjonen for alle og ta betalt for tjenesten, endrer situasjonen seg: i Tyrkia krever en offentlig ladetjeneste lisens som ladenettoperatør fra EPDK (Tyrkias reguleringsmyndighet for energimarkedet). Bestem fra starten hvilken side dere står på; kravene til programvare, tariff og rapportering endrer seg ut fra dette.
For mer informasjon, se veiledningen om drift av ladestasjoner.
Tre spørsmål som må besvares før installasjonen
- Hvor mye last tåler det eksisterende abonnementet deres? I de fleste bygg er problemet ikke prisen på laderen, men transformatoren og den abonnerte effekten. Skal flere biler lade samtidig, må effekten fordeles.
- Hvem skal betale for ladingen? Skal den trekkes fra fellesstrømmen og legges på felleskostnadene, eller skal den som bruker laderen betale for energien vedkommende selv har brukt? Det siste krever et system som kjenner igjen brukeren.
- Hvem skal kunne bruke den? Bare beboerne, eller også gjester? Skal gjester kunne lade, må reglene for tilgang og betaling defineres separat.
Dynamisk laststyring: lade mange biler uten å øke abonnementet
Dynamisk laststyring leser byggets øyeblikkelige forbruk og fordeler den gjenværende effekten til ladeenhetene. Om kvelden, når lasten i bygget er høy, reduseres ladeeffekten; om natten, når lasten faller, økes den. Slik kan flere biler lades med eksisterende infrastruktur uten å øke den abonnerte effekten; risikoen for at sikringen går, forsvinner også.
Brukeridentifisering og avregning per leilighet
Hver bruker identifiseres med RFID-brikke eller mobilapp; det registreres hvilken leilighet eller hvilken ansatt som har ladet hvor mange kWh og når. Betalingen kan tas inn på to måter: brukeren betaler fra lommeboken i appen, eller det lages en rapport per leilighet eller avdeling ved månedsslutt som legges på felleskostnadene eller bedriftens utgifter. Det avgjørende for forvaltningen er at forbruket kan knyttes til en person; en strømmåler alene gjør ikke det.
Hvilken lader: AC eller DC?
På parkeringsplasser ved boligområder og arbeidsplasser står bilen parkert i timevis, derfor er AC (7,4-22 kW) vanligvis nok, og kostnaden er lav. DC-hurtiglading er for kommersielle steder der bilen står kort tid. Det første tekniske kravet å sjekke ved valg av lader er støtte for protokollen OCPP; mangler den, kan dere ikke bytte programvare senere og blir bundet til produsentens system.
Postene som bestemmer kostnaden
Den totale kostnaden er ikke bare laderens pris: det kommer elektrisk infrastruktur og kabling, sikringsskap og vernutstyr, monteringsarbeid, ved behov økning av abonnert effekt samt programvareabonnement. Fordelingen post for post har vi gått gjennom i artikkelen kostnad for installasjon av ladestasjon.
Hva trengs på programvaresiden?
Selv i en lukket brukergruppe trenger dere programvare for styring: tilgangskontroll, lastdeling, forbruksrapporter, feilmelding og innkreving. SmartŞarj programvare for styring av ladestasjoner samler dette i ett panel; om ønskelig kan boligområdet eller bedriften få en mobilapp under eget merkenavn. Trenger dere også maskinvare, kan dere se på våre AC- og DC-ladere og be om et tilbud ut fra deres behov.
